Barsel angst

Hei! 

Fikk ikke oppdatert i går da pc min ikke var helt samarbeidsvillig ..

Og i skrivandes stund har jeg akkurat flyttet over i min seng da jeg sovet fra kl 18 i sengen til lillegutt!

Fikk noen forferdelige feber kamper og frysninger så håper jeg sover det av meg! Og våkner frisk og fin i morgen.

Delte min fødsels historia med dere om

Mandagen, så her kommer fortsettelsen.

Jeg flyttet over til barsel der den første jeg møter gratulerer meg litt kaldt og er etter det verdens sur-kjerring ( du har feil jobb kjære vene!) 

Fikk en sprøyte i låret som jeg regner med at alle får?! Men den traff en nerve og fortsatt idag er jag spesielt følsom på låret... Tok ca 7 Mnd til jeg fikk tilbake følelsen der.

Fikk en kateter som gjorde at jeg følte meg super ekkel... Hvem går rundt med en gul pose på stativ i kantina lissom..

Min kjæreste blev kvar over natten og sov som et lite barn.

Jeg gjorde alt annet en at sove,

Når først lillegutt våknet etter den lange sove økten de får så sov han ikke igjen..

Jeg hadde så store forventninger om dette om amme og han låg på brødrene hele tida... Ellers skrek han... Og det mye..-

Takk og lov fikk jeg eget rom

Lørdag gikk over i søndag og vi fikk besøk. Lillegutt skrek enda mer..

Fikk lurt i han en sutt for og få litt avlastning og det " burde jeg ikje gjøre, det var helt feil"

Prøvde og fortelle sykepleierne at jeg trodde han var sulten, men de mente at det var helt i orden " at noen viktige små dråper kom det nok"

 

Søndag kveld var jeg alene., og har aldrig følt meg så ensom noen gang før...

Her låg jeg med verdens skjønneste gutt som jeg lengtet så etter... 

Men problemet var jeg hadde bokstavelig talt ikke sovet siden torsdagen, og babyen min hylskrek hela tiden! Når klokka var langt in på natta ( om etter at gått mange runder med meg selv på hvilken forferdelig mor jeg var) ringte jeg på hjelp... 

Spurte om de ikke kunne ha han hos de et par timer sånn Ar jeg fikk sove bittelitt..

Følte meg så liten som spurte og etter at de trillet avgårde med han, så bare gråt jeg..

Mandag- legen og gulsot!

Vi fikk grinet oss til at de skulle gi han en kopp med erstatning .. Og det gjorde de etter mye greier ...

Tirsdag og kontrollmåling og hjemreise.

KRISE!

Lillegutt var gått ned 1kg!!!

Mye mer en de 10% som er ok...

Jeg hylgrein her hadde vi prøvd og fortelle alle at jeg ikke hadde noen mat

Og at alt føltes feil...

Så her låg jeg med en fryktelig skamfølelse av at jeg holdt på og svelte ihjel ungen min...  Fortsatt tenker jeg på dette idag og blir helt uvel og kvalm..

Men nå fikk vi endelig treffe en bra sykepleier som virkelig tok seg tid..

Så plutselig var vi i full gang med intervall amme og intervall veie han..

Og riktig som vi sagt, han fikk ikke i seg et dritt! Og vi fikk endelig gi han erstatning... Første gang han omtrent sov etter sin tøffe fødsel. Stakkars lille hjertet mitt! Unnskyld.

Selvfølgelig ville ingen at vi skulle reise hjem, men barsel avdelingen var siste stedet i verden jeg ville være på!

Hjemme var det mye erstatning, mye ammeførsøk ( fikk det helt på plass når lillegutt var 3 Mnd!) Mye besøk og mye veiing... Barsel blues og tårene sprøytet ut! Jeg var totalt ødelagt på innsiden, kjempe deprimert, og til tider totalt uinteressert.  ( jeg skjønte ikke før etter 6-7 Mnd at jeg slitt med en fødsels depresjon ) og det kan være noen skumle greier... 

Og ikke nok med det så ble jag innlagt på sykehuset igjen bare ei uke etter fødseln.

Da var tydeligvis ikje alt fjernet og trudde seriøst at jeg hadde et eller annet indre organ som var i ferd med of sprekke...

Huff nok om dette... Idag kjenner jeg en ekstrem nesten litt gal forelskelse i min sønn., og det er vare sunt ;-)

Har dere fått med dere at ikke nok med at de forbyr " brunost på matpakka til barnehage barn, nå er det yoghurt man ikke skal ta med... Kjip vei for de som ikke har kjøleskap eller hva? 

Dette har jeg mye meninger om og blir omtalt i morgen

-J