tiden går
Ta være på tiden, den kommer ikke i reprise!
Kliche for noen, og blodig alvor for andre.
Har opplevd mitt livs beste år, livet som mamma.
Aldri før har jeg ledd så mye, grått så mye..
Vart engstelig, urolig, fortvilet, happy, forelsket og
totalt overveldig av enorme følelser jeg ikke engang trudde noen kunne ha!
Heller aldri følt så mye stress og press.
Er kolikk noe som kommer få meg til og mista forstanden?
Er jeg en mindre god mor hvis jeg gir barnet mitt ferdig
barnemat?
Er det rett at la han skrike seg i søvns?
Er jeg slem som ikke vil han skal begynne i barnehage før
han er 1,5 år?
Er jeg en kulere mamma om jeg begynner og jobbe før 1
årsdagen?
Mitt svar er selvfølgelig NEI.
Men jeg har tenkt alle disse tanker…
I begynnelsen slet vi veldig med kolikk.
Det var noe jeg virkelig fryktet før jg blev gravid.
Og da stod vi der, med en baby som skrek mage timer i
strekk, mange ganger i løpet av døgnet.
Så hva gjorde vi?
Vi sykla med bena, vi gav minifom, vi vuggede, byssede, og
bar!!!! MYE
De første månedene bodde han i en sele på magen min.
DA VAR HAN ROLIG
Jeg satte på musikk, lastet ned masse apper med sånn ”White
music” og jeg endte opp med og synge den eneste salme jeg kan så lyst jeg bare
kunne ( o helga natt) kanskje det ikke engang er en salme? Men fikk han og sove
bittelitt..
Jeg surfet rundt hver dag på google for og finne løsning!,
men ikke noe ville virke
Til vi tilsutt tok oss til en refleksolog.
HVORFOR hadde vi ikke gjort dette tidligere?
Det viste seg da at han hadde KISS- rygg og nakke problemer
som skyldes ” en hard fødsel”
Vi fikk 5 behandlinger, som naturlig nok pappaen tok seg av.
Jeg får vondt i hjertet av babygråt.
Så da var ihvertfal den skrike perioden over J
Men det jeg ville si med dette var at i løpet av de 5-6 mnd
ble innsiden av meg selv helt ødelagt av stress, og fortsatt uten og sove var
vi jo nøtt til og være sosiale og va med på alle disse babyaktivitetene. PRESS
OG STRESS.
og i tilegg amme tusen ganger i døgnet, vaske hus og klær
og ha energi til parforholdet, var det kun meg som kjente på dette som en umulighet?
Nå til mandag er det frist for barnehage plass her i
kommunen, og vi vil jo veldig gjerne at han skal begynne på vårt første ønske,
men det finnes ikke noen garantier, nok en ting som jeg kjenner jeg stresser
over.
-REBOOT-
-J
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar