det var den 15 januar 2014... en onsdag som de fleste onsdager... men det var en meget viktig dag! det var DAGEN D! termin dagen var endelig her etter mange lange uker med mye plager og mye lengsel.
først kan jeg si at svangerskapet mitt vart helt jævli!
kvalme, oppkast, bekkenlåsnig, halsbrann, restless legs, kramper og sinnsykt hodepine.. for og sette ord på noen av de plagene :-/ bare det og oppleve en skikkelig vond bekkenløsning med gangvansker og isjias greier gjør at jeg vurderer sterkt og aldrig få barn igjen.. nei da... jo da... nei da.. nesten glemt nå det da:-)
men så gikk onsdagen over i torsdag, og jeg har nok aldrig følt meg så bra! hadde masse energi og vasket hele huset... igjen...
var helt overbevisst på at jeg måtte gå og vente helt frem tils datoen for igangsetting... som var vel ca 10 dager till...
husker at når torsdagen gikk mot kvelden fikk jeg ikke sove( de siste tre månedene av svangerskapet sov jeg kun 4 timer/døgnet og det nesten sittende) sjekket fødebagen og google panisk om hva som kan gå galt, veit du at den gruppen mennesker som bruker google mest er faktisk gravide ;-)
 |
| pappa sørget for at garderoben var klar! |
ett par uker før fødsel fikk jeg det beryktede fødefjeset!, fikk dere det?
kjempe rundt ansikt med megastor nese... dette er tydligvis vanlig, men ingen som veit om det..
anyway natt til fredag 17, våknede jeg med rier.... noen sinnsyke vonde greier som satt i ryggen,. først skjønte jeg ikke var det var, fordi jeg trudde rier var noen men får i magen, eller på fremsiden av kroppen... ikke jeg :-0 samboern min dro på jobb og jeg skulle da ringe hvis det ble verre og oftere...
telte rier og spiste boller og såg på årets første mega snø falle ned ( det snødde noe sinnsykt denne dagen) anyway kl 17 åkte vi til sykehuset da var det ille.... syntes jeg da..vel der var det på grensa til at vi kunne dratt hjem igjen, men med tanke på den forferdelige snøstormen så ble vi igjen...
var en spøke likt stemning inne på fødestua, ingen annen en meg der...
 | ||
| fødefjes og min kjæreste som gjorde så godt han klarte av når jeg ba han sette opp håret;-) |
vi ble tildelt luksus rommet, det med dobbeltseng og kjempe badekar, for de som skal føde uten smertelindring, egentlig kun fordi det bare var oss der, jeg hadde selvsagt tenkt føde med alt av smertelindring...
tiden gikk, prøvde og sove litt utpå kvelden,. men det gikk så klart ikke, kjempe trett, kun sovet 4 timmer de siste 3 døgn..tok et langt bad hjalp litt;-)
kl 01.00 kom jordmor inn for sjekk, da var greiene godt igang, og jeg spurte når jeg burde si ifra at jeg ville ha epidural... , nei det kunne hun ikke forstå at jeg skulle ha for det trengte jeg ikke.. jeg jobbet så fint atte" ønsker at jeg lyttet til hun !
ja vel, hvis jeg MÅTTE ha epidural var det HØY tid for og få satt den nå, hun skulle kalle på anestilegen og vi måtte bytte rom... typisk :-(
seff tok det lang tid for legen hadde tid og komme opp til oss, og da var det akkurat at han fikk satt den i tide... det var her ALT begynte og gå galt!
men kroppen sa opp seg og fikk slappe av, rett etter tre husker jeg jordmor fortalte meg at hun skulle gå av sin vakt kl 7.00 og da var jeg helt sikkert blitt mamma....
ingen skjedde... epidural tok slut og jeg fikk drypp for og sette fart på greiene... da var vi tilbake på 0 smertelindring igjen... fikk kjempe høy feber og kjæresten min og jordmor hentet massa håndklær de hadde i iskallt vann og tapetserte meg med for og få ned temperaturen, men den var fortsatt like høy..
så klart ble kl 7.00 og nye personer kom på jobb, jeg var klar og var de 10 cm man skal være, men hadde ikke noen rier lenger... ( jeg var full åpen lengeee) og vi gjorde mange sk. pressførsøk.....
ble fortalt at man kun skulle ha aktiv push-job i 45 minutter... men dette ble det jo jukset noe sinnsykt med.
et helt hav med folk kom in for og ta et beslutt... legen sjekket... de skrek mer eller mindre på meg att jeg måtte presse... men hvordan kan du presse uten rier.. huff for et mareritt... vi skjønte vel mer og mer at dette heller mot et Keisersnitt...
kl 11.00 på formiddagen var jeg helt drenert på krefter.. holdt på med ganske så store rier over et døgn, og NÅ begynnte lillegutt og bli skikkelig stressed, og jeg var så ute av meg selv at jeg mer eller mindre gitt opp...
legegruppen kom tilbake, for og gå ut like fort.. okej tenkte jeg.. bare trill meg avgårde og ta ut gutten min før jeg dør tenkte jeg..
jeg var så overbevisst på at jeg kom til og dø...
da plutselig kjente jeg for første gang at det var tid...
sa til kjæresten min at han måtte hente i jordmor NÅ!!!
så han drog i alarmet på veggen, hun kommer og hun ser rart på meg og sier - " bare pust gjennom dette du..
så sjekket hun.. da sier hun "-dra i snoret (alarmen)...
den holder kjæresten min allerede i hånda når han minuttet før dratt i den og klart og fjernet den fra veggen... ( som vi ler av dette nå i ettertid)
hun roper og rekker såvidt få på seg håndskar.... plutselig var vel lillegutt klar for og endelig komme ut, tror han skjønte at det var siste sjansen og komme den veien...presset livet ut av mig noen få ganger tils jeg endelig hørde verdens skrik...12.05 blev klokken....
og endelig var jeg MOR! en velskapt liten gutt på mange gram... allerede der ;-)
men han var sliten, hadde satt seg fast i bekkenet, og fått seg litt "turbulens" på veien ut...
og hva jeg IKKE viste var at når du gjort verdens jobb med og få ut babyen, skal du presse enda mer for og få ut "resten" dette var jeg ikke klar over, og kansje like greit det.
fikk gi beskjed til alle som ventet spendt hele natta at nå endelig var han her!
JA vel, over til barsel etter noen timer... ble liggendes på rommet resten av dagen, og gå på DO var helt uaktuelt og bare og gå var helt uaktuelt, og gjøre noen bevegelser var helt uaktuelt...
huff for et langt inlegg dette blir, fortsettelsen fra barsel og dagene etter kommer i morgen :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar